Historien om oppdagelsesreiser til Antarktis

Det var de gamle grekerne som først introduserte idéen om Antarktis. De kjente til Arktis – kalt Arktos – som betød «bjørnen», fra stjernebildet Storebjørn, og besluttet at for at verden skulle være i balanse, måtte det være en lignende kald landmasse i sør som var det samme, men motsatt av bjørnen, Ant-Arktos.

Det er 1820, og kappløpet om å finne det mytiske sørlige kontinentet er i gang. Hvem vil bli den første til å oppdage det? Det som følger er en historie om menneskelig anstrengelse, utholdenhet, besluttsomhet og viljen til å lykkes der andre har kommet til kort.

For å fortelle hele historien, må vi lenger tilbake i tid enn til 1820 – faktisk helt tilbake til antikkens Hellas. De lærde grekerne var blant de første til å foreslå at det kunne finnes et nokså stort sørlig kontinent. Aristoteles mente at symmetrien av en sfære betød at jordas nordlige region måtte være balansert av en lik sørlig region. Dette teoretiske landområdet ble gitt det vage navnet Antarktos, som betød motsatt av Arktos.

Så spoler vi frem til epoken for europeiske oppdagelsesreisende på 1400-tallet. Det imaginære landområdet ble tegnet opp på kart og merket Terra Australis Incognita – Det ukjente landet i sør. Det tok tid før Antarktis ble vurdert som noe virkelig, selv om tanken på dette mytiske stedet trigget fantasien til mange oppdagelsesreisende. Disse fantasiene skulle riktignok bli til virkelighet.

I 1773 krysset James Cook og mannskapet hans den sørlige polarsirkel for første gang. Han oppdaget noen avsidesliggende øyer, men fant ikke noe kontinent. Lite visste han om at de kun hadde vært 128 km fra kysten av Antarktis på denne reisen. Cook erklærte: «Jeg tør påstå at intet menneske noen gang vil våge seg lenger sør enn jeg har gjort, og at landområdene som kanskje finnes lenger sør aldri vil bli utforsket.» Det tok ikke mer enn 48 år før han ble motbevist.

Den 27. januar 1820 krysset en russisk ekspedisjon ledet av Bellingshausen den sørlige polarsirkel, da for andre gang i historien. Dagen etter ble han den første oppdagelsesreisende til å se det ukjente kontinentet – en ære han ble fratatt på grunn av en feilaktig oversettelse av dagboken hans. Kun ett år senere ble polfarer og selfanger John Davis den første som satte sin fot på Antarktis. Det ble endelig bevist at det syvende kontinentet fantes.

Fokuset skiftet raskt til det uunngåelige spørsmålet om hvilket land og hvilken polfarer som skulle ta æren av å være den første til å nå Sydpolen. Den britiske polfareren Robert Falcon Scott seilte fra England i 1901, og forsøkte å nå Sydpolen i 1902. Det skulle vise seg at det ble umulig å vinne over de tøffe forholdene, og Scott og hans menn måtte trekke seg tilbake ved 82°17’S.

Engelsk-irske Ernest Henry Shackleton hadde vært en del av Scotts ekspedisjon, og hadde så vidt overlevd. Han var imidlertid bestemt på å forsøke på nytt. I 1908 var han den første til å nå Antarktisplatået, og han var bare 180 km fra Sydpolen før han ble tvunget til å snu.