Bli med på bjørnepiknik i Alaska
Følg reglene for et givende villmarkseventyr.
TEKST AV RODERICK EIME
«Bare lag masse lyd. Syng, snakk høyt, samme det. Bjørner liker ikke å bli overrasket.»
Det sier den unge rangeren mens vi forbereder oss på turen til utkikksplattformen flere hundre meter unna.
Den buktende stien leder oss gjennom gammel skog, under lave grener og over små bekker langs hissige stryk breddfulle av laks. Vi stopper for å beundre en brunbjørn som sitter til livet i en kulp og lat smekker labbene mot fisk som svømmer forbi.
Han virker nærmest beruset av overfloden av gytende laks og klasker av og til en laks ut av strømmen, biter av hodet og kaster skrotten likegyldig tilbake i elven, hvor en mengde unge hvithodehavørn kaster seg etter den.
Når jeg snur meg for å fortsette å gå, oppdager jeg at vi har mistet resten av gruppen. Det er bare én annen besøkende, Glenn, og meg igjen. «Ja, ja», sier jeg, «det er bare én vei å gå.»
Lukten av grizzly
Glenn og jeg bråstopper, midlertidig trollbundet. «Hva i all verden er den lukten», utbryter Glenn, ansiktet forvridd av avsky. Vi finner ikke svar i gresset rundt oss og fortsetter videre mot det lille skuret vi bruker som utkikksplattform.
Når vi er framme, kommer guide Jim sammen med resten av gruppen.
«Hvor ble det av dere to?» Jim er ikke fornøyd. «Så dere ikke den digre grizzlybjørnen på veien hit?ݏ»
Oi! Glenn og jeg hadde brutt den ene av de to viktigste reglene. Én: Ikke forlat gruppen. To: Hør på guiden.
Den lukten som fikk oss til å stanse, var lukten – nei, stanken – av en voksen grizzlyhann som hadde spist seg så mett på laks at han hadde svimet av i sine egne ekskrementer bak et stort, veltet tre. Når resten av gruppen kom dit, hadde bjørnen våknet og reist seg opp på bakbeina for å få øye på dem som hadde gått forbi.
Vis hensyn og hold avstand
Bjørnesafari er en helt spesiell opplevelse, og stort sett lite risikabelt så lenge du følger visse regler. Jim Leslie og familien driver Alaska Waters i Wrangell og har guidet turister i over 30 år. Som en tidligere elitesoldat i den amerikanske hæren er Jim en type du vil ha ved din side – eller aller helst foran deg – hvis ting skulle gå skeis.
Jim har alltid med seg en stor rifle og bjørnespray, og har i skrivende stund aldri trengt å bruke hverken den ene eller den andre. Nå for tiden er det Jims sønn James som står for guidingen, og det er han som møter gjestene til Hurtigruten Expeditions når de ankommer den lille utposten i Inside Passage.
«I motsetning til isbjørner er ikke grizzly- og svartbjørner ute etter å skade deg så lenge du ikke gjør noe for å irritere dem», minner Jim oss på, «som for eksempel å komme mellom en mor og ungene hennes. Da blir det trøbbel».
Det lønner seg også generelt å holde god avstand til bjørner. Hvis du ved et uhell havner nær en bjørn, ikke stirr på den eller lag høye lyder eller plutselige bevegelser som kan skremme dem og få dem til å angripe.
«Bjørner er nesten som store hunder som kan virke sinte, men som sjelden har lyst til å angripe», sier Jim. «De blir kjent med guidene, og hvis du forholder deg rolig og forutsigbar, gjør de det samme».
Mammabjørn
Forskere har nylig fastslått at brunbjørn og grizzlybjørn faktisk er samme art (Ursus arctos), der de som bor langs kysten, generelt sett er større enn de som bor innenlands i skoger – forskjellen kan være på opptil 500 kilo.
Mens vi sitter og snakker i ly av det lille skjulet, kommer en mammasvartbjørn med to kjempesøte bjørnunger til skogkanten. Hun stirrer på dem, og med et forsiktig knurr beordrer hun dem til å holde seg gjemt i buskaset. Hun piler over det åpne landskapet til elvebredden, fanger kjapt en feit laks, og deretter marsjerer hun stolt tilbake til skogen og forsvinner med barna for å spise.
Fordi svartbjørner er mindre, er de gjerne mer forsiktige. Et sammenstøt med en stor brunbjørn ender som regel ille for en svartbjørn – og for ungene hennes.
En viktig del av økosystemet
Bjørner spiller en kritisk rolle i Alaskas økosystem ved å spre næring gjennom hele skogen mens de spiser og leter etter mat. De er en viktig del av inuittkulturen også, der disse sterke og intelligente skapningene vises stor respekt og har en viktig rolle i mange gamle ritualer og seremonier.
Til tross for at bjørner er utrydningstruet de fleste stedene i verden, er Alaska en et relativt fristed for dem, med sunne bestander og rikelig med plass til å ferdes og holde seg unna mennesker – og motsatt.
Hvis du kommer hit med Hurtigruten Expeditions, får du flere muligheter til å se bjørner i sitt naturlige miljø. Reiseruten Alaska og British Columbia – Inside Passage, bjørner og Aleutene om bord på moderne MS Roald Amundsen er en sjelden anledning, selv for erfarne oppdagere.
Katmai nasjonalpark er bare ett av stedene på reiseruten. Reservatet har den største bestanden av den vernede grizzlybjørnen – mer enn 2000.
Kodiakøyeblikk
Kodiakbjørnen er en unik underart av grizzlybjørnen, som du utelukkende finner i Kodiakarkipelet i Alaska. Bjørnene her har levd fullstendig isolert fra andre grizzlybjørner i flere tusen år. Øyene i Kodiakarkipelet er et miljø med et bugnende matfat, noe som betyr at populasjonen her ikke bare er sunn og antallsrik, men bjørnene er også verdens største. En hannbjørn på Kodiak kan veie opptil 680 kilo og være tre meter høy når den står oppreist.



