Havet ved verdens ende

På de historiske kartene fra utforskertiden ble Grønlandshavet avbildet som et sted fullt av monstre, med sjøormer som slynget seg rundt skipene og aggressive skapninger i de ukjente dypene. Carta Marina fra 1539 er blant de mest livfulle kartene, med avbildninger av skapninger i alle utkantene der den faktiske kunnskapen tok slutt. Virkeligheten viser seg faktisk å være enda mer fascinerende.

Grønlandshavet strekker seg mellom den isdekte østkysten av Grønland, Svalbard-øygruppen og Nordishavet, og ligger nord for nordlige polarsirkel i en del av verden som få reisende har besøkt. På avstand ser det karrig og tomt ut, men når man seiler inn, endrer bildet seg fullstendig.

Der havstrømmene møtes

⠀

For å forstå Grønlandshavet må man forstå hvor det ligger – ikke bare på et kart, men også i forhold til verdenshavene. Grønlands isbelagte østkyst utgjør en mur mot vest. Mot nord munner Framstredet ut i Nordishavet – den eneste dype passasjen som forbinder det med resten av verdens havområder. I øst avgrenses det av Svalbard, i sør smalner den inn gjennom Danmarksstredet og munner ut i Norskehavet og Ishavet.

Her møtes to store havstrømmer: Fra vest fører Østgrønlandsstrømmen kaldt, isfylt arktisk vann sørover og fra øst strømmer varmere atlantisk vann nordover langs Spitsbergenstrømmen. Det gjør at vestkysten av Svalbard på nesten 80 grader nord, har et overraskende mildt klima for beliggenheten. Grensen mellom åpent vann og pakkis er ikke en fast linje, men en kontinuerlig forhandling.

⠀

⠀

Det skjer noe bemerkelsesverdig der disse kreftene møtes, langt under overflaten og usynlig fra dekk. Overflatevann som er avkjølt og har høy saltkonsentrasjon, blir tungt nok til å synke tusenvis av meter ned til havbunnen i en prosess som kalles dypvannsdannelse. Dette forekommer bare en håndfull steder på jorden. Nedsenkningen her driver den termohaline sirkulasjonen – det globale transportbåndet som transporterer varme over Atlanterhavet og former klimaet fra Norge til Brasil.

Det meste av verdenshavet drives av krefter som har sitt utspring andre steder, men Grønlandshavet er et av stedene der disse kreftene oppstår. Under overflaten som virker stille og kald, er en av planetens store motorer i gang. Her befinner du deg ved utkanten av verden, slik de fleste mennesker har definert den, og ved inngangen til et av de viktigste havmiljøene på jorden.

I kjølvannet av Fram

⠀

Fridtjof Nansen var oppdagelsesreisende, forsker og vinner av Nobels fredspris. Han krysset Grønland på ski da ekspertene sa at det var umulig, utviklet nytt polutstyr basert på inuittenes metoder, og brukte senere flere år på å hjelpe flyktninger med å komme seg hjem til sine respektive hjemland over hele Europa. Det som skilte ham fra oppdagelsesreisende som hadde kommet før ham, var disiplinen i alt han foretok seg.

Nansen var først og fremst utdannet naturvitenskapsmann, og alt han observerte i felt – fra havtemperaturer og isens atferd til grensene for menneskelig utholdenhet – ble nedtegnet med samme grundighet som i et laboratorium. Men det var én idé som skulle komme til å prege ettermælet hans i disse farvannene: en idé som oppsto fra vrakdeler som var skylt opp på en strand på Grønland.

⠀

⠀

I 1893 seilte han nordover med en teori som var så dristig at de fleste forskere avviste den. Vrakrester fra USS Jeannette, som ble knust av is utenfor Sibir i 1881, dukket opp tre år senere ved sørvestkysten av Grønland – ført dit av en strøm som ingen hadde kunnet bevise eksisterte. Nansen konstruerte et skip som skulle fryse fast i den strømmen, og føres med over Nordishavet. Han ga skipet navnet Fram .

I tre år lå Fram fastfrosset i isen og drev rundt på Nordishavet. Nansens teori ble bekreftet, og han hadde selv gått til et sted bare fire grader fra Nordpolen – lenger nord enn noe annet menneske hadde vært. Fram fraktet senere Otto Sverdrup til det kanadiske Arktis og Roald Amundsen til Sydpolen.

Seiling gjennom Framstredet

⠀

HX-skipene viderefører denne arven i de samme farvannene i dag. MS Fram bærer navnet sitt som et uttrykk for formålet: troen på at et skip både kan være en plattform for oppdagelser og et hjem for dem som drar ut for å oppdage. Den opprinnelige Fram, som fremdeles står bevart i Oslo, har fortsatt rekorden for det nordligste og sørligste punktet et trefartøy noensinne har seilt til.

Når du seiler gjennom Framstredet, befinner du deg i passasjen som har formet den moderne arktiske oseanografien – der kulden, stillheten og den spesielle oppmerksomheten dette stedet krever, har forblitt uforandret siden Nansen først beskrev dem for over hundre år siden.

⠀

⠀

Ombord på MS Fridtjof Nansen blir denne historien noe man kan leve seg inn i. 1896-lugaren, som ble bygget til 130-årsjubileet vårt, er en gjenskapning av et ekspedisjonsfartøy fra slutten av 1800-tallet. Flere enn 20 historiske gjenstander pryder rommet: et skrivebord, køyesenger, maritime gjenstander og en tønne som skjuler en godt utstyrt bar. Oljelamper kaster et svakt skinn over veggene kledd med trepanel, og en spesiell duft henger i luften: salt, med varmen fra treverket, som var umiskjennelig fra den tiden.

I 1896, året da Fram kom hjem, sov mennene som hadde tilbrakt tre vintre innestengt i arktisk is i rom som ikke var ulikt dette. Historien huskes tross alt best når man opplever den selv.

Befolkningen i Kalaallit Nunaat

⠀

Vår Kalaallit: Portretter av Grønland er en serie som forteller historien om Grønland gjennom menneskene som preger øya. Møt Jacob-Peter, en tradisjonell kajakkpadler. Sara-Marie, en syerske. Arnaaraq-Batseba, en vertskvinne i landsbyen som står sentralt i samfunnslivet, og søstrene Aviajaa og Arnaq som holder den eldgamle kunsten med inuitisk maskedans i live. Historiene deres bærer med seg tradisjonene og verdiene som fortsatt preger Grønland.

De første folkeslagene

Lenge før polfarerne ga disse farvannene navn, hadde folk allerede brukt tusenvis av år på å lære seg å leve her. De første innflytterne krysset Arktis fra det som i dag er Canada og Alaska, og ankom i bølger: Independence-folket til det ytterste nord rundt 2400 f.Kr., Saqqaq-folket langs vestkysten og Dorset-folket etter dem, og hver av dem tilpasset seg forholdene som gjorde enhver fremrykning fra sør umulig.

Rundt år 1000 e.Kr. strømmet Thule-folket østover fra Alaska i en av de mest ekstraordinære folkevandringene i menneskehetens forhistorie, og nådde Grønland i løpet av få generasjoner. De er de direkte forfedrene til dagens kalaallitter, og de hadde med seg de nyvinningene som skulle komme til å prege livet i Arktis: kajaken, harpun med utløsermekanisme, hundesleden og det delvis underjordiske vinterhuset. Der tidligere folk hadde sesongmessige tilholdssteder, bygget Thule-folket opp en permanent sivilisasjon rundt havet.

⠀

⠀

En sivilisasjon bygget rundt havet

Kystlinjen på Grønland har vært bebodd i årtusener, og havet har alltid stått i sentrum for alt.

For lokalsamfunnene som bor langs kysten, er havpattedyrene ved disse kystene mer enn bare dyreliv. De representerer mat, materielle goder, identitet og relasjoner. Kalaallisut-språket uttrykker denne intimiteten på måter som ikke lar seg oversette direkte, med egne ord for ulike vindmønstre som er avgjørende for navigering til sjøs, og for de spesielle teksturene i havisen som forteller en jeger om den vil holde. Dette er kunnskap som er opparbeidet gjennom 4 500 år med nøye observasjon, og den er på sin egen måte like grundig gjennomført som enhver vitenskapelig dokumentasjon.

Ittoqqortoormiit og Scoresby Sund

Ittoqqortoormiit ligger ved kysten av Grønlandshavet ved munningen av Scoresby Sund – fjordsystemet som lokker oss østover hver sommer. Jegerene her har i generasjoner holdt øye med disse farvannene, sporet vandringene og tolket isen med en presisjon som vestlig vitenskap først nå begynner å dokumentere. Dette er selve kjernen i våre ekspedisjoner til Øst-Grønland, der møtet er like mye kulturelt som geografisk.

Bli med på de kulturelle utfluktene våre på Grønland gjennom menneskene som preger stedet.

Qajaq, det kalaallisutiske ordet som det engelske «kajakk» stammer fra, er kanskje det klareste uttrykket for forholdet mellom mennesker og havet.

Kajakken ble utviklet gjennom årtusener for jakt i arktiske farvann, og var konstruert for å romme én person og bevege seg lydløst gjennom isfylte farvann. Den hanskelignende passformen gjør det også mulig å utføre grønlandske rulleteknikker: presise, instinktive manøvrer som gjør at en padler som har kantret, kan rette seg opp igjen. Disse er avgjørende i farvann som er så kalde at det kan være livsfarlig å være i vannet selv i bare noen få minutter.

Grønlandske jegere bygger og padler fortsatt kajakker i dag, og teknikkene for å snu kajakken blir fortsatt undervist og praktisert i lokalsamfunn langs kysten. Opplev kajakkpadling på Grønland.

Klimaendringene endrer nå forholdene som denne kunnskapen er basert på. Havis som en gang var solid nok til å ferdes på med hundeslede, brytes nå opp på uforutsigbart vis. Migreringsmønstrene som har gått i arv fra generasjon til generasjon, er i endring. Kalaallittene er blant de som kjenner best til disse endringene, og de som har mest å tape.

Vesenene som erobret kulden

⠀

Knølhvaler og vågehvaler svømmer gjennom disse næringsrike farvannene, tiltrukket av det rike livet som blomstrer hver sommer når det evige dagslyset oversvømmer havoverflaten. I mai er fjordene stort sett isfrie, og den produktive sesongen er på sitt høyeste. Juni og juli byr på de beste forholdene for et lengre opphold, ettersom fisken konsentrerer seg om å spise i det næringsrike overflatevannet. Det er aldri noen garanti for at man får se de forskjellige dyreartene, men naturveiledererne våre holder nøye utkikk og gjør deg oppmerksom på det som finnes rundt deg.

Under alt dette synlige livet er det et usynlig økosystem som holder alt i gang. Fytoplankton og isalger utgjør grunnlaget for næringskjeden, og blomstrer i fascinerende overflod i løpet av den korte arktiske sommeren. Disse blomstringene utgjør næringskilden for dyreplanktonet, som igjen er mat for den arktiske torsken, som igjen er mat for sjøfuglene. En hel livsarkitektur, basert på kaldt vann og lys.

⠀

Under midnattssolen

⠀

Solen går aldri ned om sommeren, men beveger seg i en lav bue langs horisonten. Det gylne lyset som andre steder varer i 20 minutter, ser du her hele natten gjennom. Isen blir til et speil, og havet skifter mellom tinnfarget, ravfarget og rosa.

Fjellene stuper loddrett ned i vannet, isbreene strekker seg helt til horisonten, og fjordene ligger så stille at speilbildene deres ikke lenger lar seg skille fra selve fjelltoppene. Over alt, som et rødt tråd gjennom hver eneste time, finnes dette varme og uendelige arktiske lyset som får verden til å virke som om den har stoppet opp for å la deg se.

Ekspedisjonsteamene våre kjenner til de beste utsiktspunktene og de rette øyeblikkene: en isbre som reflekterer den lavtstående solen, eller et tilfeldig pust fra en hval på en stille morgen. De tolker landskapet på en måte som bare mange års gjentatte besøk kan lære dem. Disse øyeblikkene oppleves forskjellig på hver eneste reise, og de føles aldri som rutine.

Hva vi ser sesong for sesong

⠀

Vanntemperaturene her stiger flere ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, og havisen trekker seg tilbake i et tempo som ikke har vært sett på minst 1 500 år. Når isdekket på Grønland mister masse, fortynner smeltevannet det saltrike vannet som driver motoren under oss. Hvis vannet blir så lite salt at det slutter å synke, vil man se konsekvensene på kystlinjer tusenvis av kilometer herfra.

Skipene våre samler kontinuerlig inn data om vanntemperatur, CO₂ og mikroplast underveis, og disse dataene blir lagt inn i datasettene som sporer disse endringene i sanntid. Gjestene deltar sammen med vitenskapsteamet vårt om bord og registrerer observasjoner som blir en del av dokumentasjon som varer lenger enn noen enkeltreise.

Den kunnskapen de bringer med seg tilbake er noe ingen dokumentarfilm kan gjenskape. Den oppleves snarere enn bare forstås, og er så personlig at den endrer måten man tenker om hva som står på spill.

Seil på Grønlandshavet

⠀

Kysten av Øst-Grønland er tilgjengelig med skip fra august til begynnelsen av september, når havisen har trukket seg tilbake nok til at man kan seile gjennom fjordene. Ekspedisjonene våre starter fra Reykjavík, og varigheten på ekspedisjonene varierer mellom 10 og 15 dager, avhengig av hvor langt nord du ønsker å reise. Scoresby Sund er verdens største fjordsystem, og høydepunktet: et enormt nettverk av isbreer, fjelltopper og arktisk dyreliv som kun kan oppleves med ekspedisjonsskip.

⠀

⠀

Ekspedisjonene våre strekker seg også til vestkysten av Grønland, fra Diskobukta og isbreene som kalver ved Ilulissat, til Høyarktis lenger borte. Reiser til Vest-Grønland starter i Nuuk, med flyvninger fra Reykjavík, København eller New York. Derfra seiler vi lenger inn langs kysten med skip.

Se alle ekspedisjonene våre til Grønland