White Walker

Han har tilbrakt mer enn 25 år av livet sitt på reiser til det syvende kontinent. Dette gjør Tudor Morgan til en av Hurtigruten Expeditions’ mest erfarne ekspedisjonsledere i Antarktis.

JOCELYN PRIDE

White Walker

På Tudor Morgans dronningens polarmedalje står det «for innsatsen for antarktisk vitenskap og bevaring». Han har utforsket dette vidstrakte og mystiske kontinentet sammen med British Antarctic Survey og Antarctic Heritage Trust, og som representant for Den internasjonale organisasjonen for turoperatører i Antarktis (IAATO) i mer enn 25 år. Som ekspedisjonsleder for Hurtigruten Expeditions er Tudor opptatt av å gjøre opplevelsen for hver eneste gjest i Antarktis meningsfylt.

HVA HAR DU LÆRT AV ANTARKTIS?

«Å være tålmodig og realistisk, og gjøre mest mulig ut av det du har her og nå.»

– Tudor Morgan

Hva var det som først gjorde deg interessert i Antarktis?

Som barn i Wales var jeg omgitt av flere typer monumenter og minnesmerker fra Antarktis. Cardiff har sterke forbindelser til polarregionene, fordi byen sponset mange tidlige ekspedisjoner hit og var leverandør av kullet. Den gangen var det den svært varmegivende antrasitten, den tidens rakettdrivstoff. Faren min tok meg ofte med på tur med pedalbåt i den lokale innsjøen der gallionsfiguren fra Robert Scotts Terra Nova-skip var utstilt på det lille fyret. Dette gjorde meg bevisst på de heltemodige tidlige polarekspedisjonene, og jeg visste at jeg på en eller annen måte ville jobbe der.

Hva er det du liker best med å være ekspedisjonsleder på Hurtigruten Expeditions?

Om hverdagene handler det om å våkne om morgenen og se det som ligger foran deg. Spenningen over å tenke på at vi kan dra til et spesielt sted, vise gjestene våre det ene eller det andre, og glede meg til å se reaksjonen deres av pur forundring. På lang sikt er investeringen i bærekraft spennende. De nye skipene våre, MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen, er de reneste, grønneste ekspedisjonsskipene du kan reise med. Det er viktig for meg å jobbe i et selskap som matcher mitt etos.

Som ekspedisjonsleder, hva er viktig med tanke på reiseruten?

Å sikte mot en wow-faktor ved å jobbe tett med kapteinen og skipets ledelse for å prøve å være på rett sted til rett tid. Vi forholder oss til reiseruter som ble planlagt for to-tre år siden, og miljøet sitter alltid med trumfkortet i alt vi gjør. En del av utfordringen er å se på hver situasjon og evaluere hva vi kan gjøre. Kan vi dra på kajakkpadling? Kan vi gå på tur med truger? Kan vi gå på fottur? Hvor er det beste utsiktspunktet? Har vi alt av personale på rett sted for å gi gjestene den beste opplevelsen? Jobben min handler om hele tiden å evaluere, overvåke og revurdere prosessen.

Hva håper du at gjestene sitter igjen med fra opplevelsen av Antarktis?

At de kommer hjem som ambassadører for Antarktis, og sier at reisen overgikk alle forventninger. En del av grunnen til at det er så spennende å reise til isolerte steder er knyttet til hvorfor det er isolert. Hvordan ble det slik? Når du reiser med et formål og kommer tettere på miljøet, blir du stimulert til å finne en mening med det du opplever.

Hva har du lært av Antarktis?

Å være tålmodig og realistisk, og gjøre mest mulig ut av det du har her og nå.

På verdensskala, hvorfor er Antarktis viktig?

Hvis du ser på verden som et stort tannhjul, er Antarktis i sentrum. Det kontrollerer klimaet, ferskvannet og gir liv. Som kontinent er det superviktig for verdens økosystemer. Det er mye mystikk, og det er litt som Pandoras eske. Siden ingen faktisk bor her, er det litt som et manglende mellomledd for hvordan verden fungerer. Det er det syvende kontinentet, det tapte kontinentet.

Har du hatt en opplevelse i Antarktis som utmerker seg fra de andre?

Jeg har hatt mange. Å møte kona mi var helt klart en av dem. Fra et guideperspektiv er det imidlertid én natt som skiller seg ut. Under de rette forholdene tilbyr vi gjestene våre muligheten til å overnatte i telt. Jeg var sammen med en liten gruppe gjester i Marguerite Bay, sør for den sørlige polarsirkel. Vi satte opp teltene på et sted kalt Horseshoe Island og gikk ut på tur. Der ute kunne vi virkelig føle hvor enormt Antarktis er – lyset, stillheten, hvor isolert det er – med tryggheten av å vite at skipet vårt var ankret opp like i nærheten. Litt senere på kvelden satt jeg ute og tok inn over meg den perfekte balansen mellom landskapet og historien, og tenkte over hvor heldig jeg var som befant meg på et så fantastisk sted. Det var magisk å kunne dele dette med gjestene.

Har du noen visdomsord til de som drømmer om å oppleve Antarktis?

Hvis du vil reise dit, gjør det. Vær fleksibel. Jo mer mottakelig du er, desto mer vil du få ut av det. Kanskje du har lyst til å reise dit fordi du er interessert i dyreliv eller historie, men det er også mye spennende å oppdage innen forskning, biologi, geologi og glasiologi. Antarktis har så mye å tilby. Du vil skjønne hva jeg mener når du ser det.