Siste skanse
Nederst i verden ligger Antarktis, en nærmest magisk destinasjon der få har satt sin fot. En reise til Antarktis er noe du aldri glemmer.
DAN AVILA
Det første jeg legger merke til er stillheten. Etter en noe krevende overfart gjennom det beryktede Drakestredet føler jeg meg desorientert. Jeg har ikke lenger følelsen av å være om bord i et skip. Jeg trekker fra gardinene i lugaren, som øyeblikkelig fylles med lys, og ser de klare blåtonene av et nesten uvirkelig vakkert landskap: blikkstille vann, en uberørt bukt full av is og fjell kledd i tåkeskyer. Utsikten over Antarktis er fullstendig overveldende, men det er bare opptakten til de utrolige opplevelsene som venter.
Jeg er på den første sjøreisen til Antarktis med MS Roald Amundsen, Hurtigruten Expeditions’ diesel-batteridrevne hybridmesterverk. Skipet er fullt av grønn teknologi, og bygget spesielt for utforsking av polene basert på selskapets 126 års erfaring med ekspedisjonsreiser.
Ved ankomst til vakre Yankee Harbour får vi den perfekte introduksjonen til fire dager med varierte og enestående opplevelser. Selv om ønsket om å fotografere dyrelivet og landskapet her er sterkt, er jeg enda mer motivert til å sette min fot på Antarktis og få en følelse av dette stedet. Landingen, som alle utflukter utenfor skipet, skjer fra skipets ekspedisjonsplattform, også kjent som den svarte boksen. Små grupper går over i stive, oppblåsbare båter som tar oss ut i vannet. Følelsen av å sette foten på Antarktis er ganske overveldende. Landskapet er langt mer dimensjonalt enn jeg hadde forventet. Det er ikke et isdekke som i Arktis. Det er et kontinent med fjell, og det er slående.
Landskapet er langt mer dimensjonalt enn jeg hadde forventet. Det er ikke et isdekke som i Arktis. Det er et kontinent med fjell, og det er slående.
Denne landingen plasserer den lille gruppen vår ved utkanten av bukten der den daglige rutinen til det rike dyrelivet fortsetter uforstyrret. Vi går forbi en enorm sovende sjøelefant-okse, som våkner innimellom for imponerende gapende gjesp. En weddellsel ligger på siden og titter på de oppdagelsesreisende i røde jakker som vandrer opp til bøylepingvinkolonien. Både bøyle- og ringpingvin har tydeligvis gått glipp av briefingen om å holde en akseptabel avstand til faunaen.
Ikke bare bryr de seg ikke om hvor nær menneskene er, de er også komiske, lekne, sosiale og nysgjerrige. Vi går opp til fuglefjellet, og setter oss ned innenfor perimeteren til hekkestedet mens fuglene er opptatt med å frakte med seg steiner for å bygge rede. De pusser fjærene sine og holder på med sitt. Mens vi går tilbake til landingsstedet følger noen pingviner etter oss på samme sti. Nysgjerrigheten deres er like stor som nysgjerrigheten vår.
I samme bukt, spredt rundt på land og isdekket, hviler Antarktis’ største rovdyr, sjøleoparden, i nærheten av hovedmatkilden sin – den hardtarbeidende bøylepingvinen. En stor hann viser et blodig glis etter et nylig måltid. I en vakker, utfordrende handling, konfronterer en tøff bøylepingvin en sjøleopard med åpen munn. Denne ville utfordringen finner sted bare meter unna oss.
Denne bukten, akkurat som andre bukter vi vil besøke, er perfekt å utforske med kajakk. Uten lyden av påhengsmotor, og så nær det frosne vannet, padler vi av gårde gjennom flytende is for å komme tett på isbreer og isfjell. Solen er intens, luften er frisk og kjølig, og vannet føles som nåler når jeg stikker hånden ned i det – det får meg til å tenke på overgangsriten som fortsatt står foran meg.
Jeg er fotograf, og blir trollbundet av kvaliteten på lyset – det er fundamentalt for hvert bilde. I Antarktis henger solen lavt på himmelen, og gir et fantastisk lys som reflekteres fra nærmest enhver frosne overflate. Solnedgangen og blåtimen endrer landskapet minutt for minutt. Spesielt Wilhelmina Bay skiller seg ut som det perfekte frosne landskapet. Fullstendig stille vann, kombinert med en tilsynelatende mangel på tidevann, skaper en perfekt stillhet idet solen sakte går ned, med en oransje- og rosafarget himmel som forvandler islandskapet i flere timer.
I Antarktis henger solen lavt på himmelen, og gir et fantastisk lys som reflekteres fra nærmest enhver frosne overflate.
For den som er villig til å ta fotturen opp til toppen av Orne Harbour venter en introduksjon til de elegante ringpingvinene og kolonien deres. Mens vi sitter på isen på toppen av fjellet, trollbundet av utsikten over fjelltoppene og de dypblå isbreene rundt bukten, vandrer ringpingvinene rundt oss. Når vi drar tilbake til skipet de oppblåsbare båtene våre, følger bøylepingvinene frydefullt etter i kjølvannet.
Et annerledes perspektiv på Antarktis
Stanley fra luften
Falklandsøyene er antakelig best kjent for den uerklærte krigen mellom Storbritannia og Argentina i 1982. De kjempet om suverenitet på grunn av mulige oljereservoarer (hva ellers?), men de tynt befolkede øyene byr på mye mer. Her finner du ekstraordinær og vakker natur, med episke landskap, øde strender og et utrolig dyreliv både på land og i havet.
Flere av Hurtigruten Expeditions’ reiseruter til Antarktis inkluderer et besøk til Falklandsøyene, der du kan nyte utsikten fra et to-motors fly av typen Britten-Norman Islander. Før du tar av fra flyplassen i Stanley, øyenes hovedbosetting, vil piloten gi deg et detaljert kart som viser interessepunktene du bør holde utkikk etter underveis.
Flyturen tar deg over vilt landskap og vakre kystområder, og du får se landemerker som fyret Cape Pembroke Lighthouse, skipsvraket av Lady Elizabeth, Gypsy Cove, Fitzroy Farm og Bluff Cave Lagoon. Mens du flyr over vannet, bør du holde utkikk etter hval, delfin og kanskje til og med en albatross.
For meg er Antarktis en overveldende destinasjon – kanskje mer enn noe annet sted – selv for en erfaren, eventyrlysten reisende som meg. Det er uforutsigbart og ekstremt variabelt. Den rå, utfordrende og ville opplevelsen gjør det bare enda mer storslått. Vi går for et isbad, ritualet med å ta en (kort) svømmetur i det kaldeste havet på verdens kaldeste sted.
Kroppen føles begravd i det smertefullt lammende vannet, mens bøylepingvin svømmer rundt og lurer på hva problemet er. Det er den perfekte avslutningen på min ekspedisjon til dette fantastiske og rene grenselandet.