Bjørnene der oppe
Svalbard er et ettertraktet sted for isbjørner – og det går bedre med bestanden.
SHANEY HUDSON
Et gammelt ordtak sier at det er flere isbjørner enn mennesker på Svalbard, men vitenskapen og fremtiden til isbjørnbestanden i det arktiske Norge er en langt mer kompleks historie.
«Mye av forskningen vi gjør, har som formål å prøve å finne ut nøyaktig hvor mye disse isbjørnene tåler.» – Dr. Jon Aars
I 2015 publiserte dr. Jon Aars og kollegene hans fra Norsk Polarinstitutt en forskningsrapport om den nåværende isbjørnbestanden på Svalbard – og den gikk viralt. Etter flere år med dårlige nyheter om tap av havisen og klimaendringer, virket det som om det endelig var noen gode nyheter angående Arktis: isbjørnbestanden på Svalbard var på vei opp.
«Det vi fant ut i 2015, var at bestanden fortsatt var i ganske god stand. Og vi tror at mange ting har holdt seg uendret siden da», sier Jon Aars, som sammenlignet data fra 2004 og 2015 for å vise at Norges isbjørnbestand på Svalbard faktisk hadde økt.
Det faktum at isbjørnen klarte seg bra var grunn til glede i en periode ellers preget av økende bekymring for klimaendringene i Arktis. Men avisoverskriftene forteller bare en liten del av den kompliserte historien om verdens største landlevende rovdyr.
«Noe vi selvsagt ikke vet, er om det finnes en terskel vi nærmer oss dersom omstendighetene forverres – for eksempel om mer havis smelter – og prognosene sier at de kommer til å miste større deler av habitatet i tiden og tiårene som kommer», sier dr. Aars.
«Mye av forskningen vår har som formål å prøve å finne ut nøyaktig hvor mye disse isbjørnene tåler.»
Og så langt har de tålt nokså mye. Helt frem til 1973 pågikk det jakt på dem i norsk Arktis, og siden da har bestanden vært i rehabiliteringsmodus. International Union for the Conservation of Nature har registrert arten som sårbar med en bestand på mellom 2200 og 31 000 individer på verdensbasis.
Presset på isbjørnbestanden fra isbjørnjakt er lettet, men det er erstattet av stresset som følger med det ujevne havisnivået forårsaket av klimaendringer. Det naturlige habitatet til klodens isbjørnbestand har gjennomgått irreversible endringer.
Klimaendringene har ført til spesifikke konsekvenser for bjørnene på Svalbard: Havisen begynner å fryse senere og smelter tidligere. Den er også tynnere, noe som betyr at det viktigste byttedyret, selen, har vanskeligere for å slå seg ned på isen der bjørnene jakter. Kanten på havisen befinner seg ofte flere grader lengre nord enn før, noe som tvinger bjørnene til enten å reise lengre strekninger over isen eller svømme frem og tilbake i åpent hav. For drektige bjørner kan dette gjøre det vanskeligere å komme frem til hiområdene på Svalbard.
Bestanden på Svalbard er anslått til 250–300 bjørner, mens resten migrerer og vandrer langs kanten på havisen i Barentshavet, som dekker deler av Norge og Russland.
Ny forskning viser at migrerende bjørner reiser lenger nord når isen trekker seg tilbake, og at de som blir igjen på Svalbard tilpasser kostholdet sitt. I tillegg til selungene de vanligvis spiser om våren som hovednæringskilde, plyndrer de også fuglereder og spiser reinsdyr.
Fordi de ble jaktet på så voldsomt helt frem til 70-årene, ser forskere som dr. Aars på den økologiske bæreeven, det vil si antallet individer av en art et miljø kan ha før det påvirkes negativt, for å se om dette er en faktor for de sunne tallene de ser på Svalbard nå.
«Vi har opplevd at mye habitat har gått tapt de siste årene», ser dr. Aars. «Det er mye mindre is enn det pleide å være. Men jeg tror dette viser at isbjørner fortsatt klarer å formere seg, selv med isforholdene vi har i dag.»
For øyeblikket kan havisen, selv med minkende kapasitet, opprettholde bestanden. Enn så lenge.
How to Photograph Polar Bears in One of the Most Extreme Places on Earth
Click play to watch.
Monica Votvik er et av teammedlemmene hos Hurtigruten Expeditions, og hun har observert gjennom årstidene hvordan havisen påvirker atferden til bjørnene i deres naturlige habitat.
«Hvis det er mye is, ser vi færre isbjørner, fordi de har et større område å bevege seg på», sier Monica. «Hvis det er mindre is lengre ute, ser vi flere isbjørner.»
Monica, som har bodd på Svalbard i 15 år, tror at det ikke bare er bjørnene som tilpasser seg. Den største endringen hun ser, er i tankegangen folk har i forhold til isbjørner. Flere fjorder har nylig blitt stengt for trafikk slik at isbjørner og seler kan unngå interaksjoner med mennesker.
I stedet for å bli ansett som livsfarlige for mennesker, synes Monica at isbjørnen bør respekteres for dens nysgjerrighet, utholdenhet og evne til å overleve mot alle odds.
Bestanden står overfor virkelige og bekymringsverdige utfordringer, men dr. Aars mener det er viktig at mennesker husker at isbjørner er motstandsdyktige.