Kjolesyersken Sara-Marie
Dette portrettet følger en grønlandsk kjolesyerske som jobber mer enn bare stoff: Hun vever sammen tradisjonene som holder liv i Kalaallit-folkets kultur og fellesskap på tvers av generasjoner.
Tar 1 min å lese
Sist oppdatert 12. april 2026
Tradisjoner i arv
«Jeg har arvet det, og jeg vil også gi det videre.» I et lite verksted i Nuuk sitter Sara-Marie ved et bord fullt av materialer, perler og trådruller. Hendene hennes beveger seg med stødig rytme, og stikker nålen gjennom stoffet igjen og igjen med en stille, forsiktig presisjon som hun lærte for mange år siden ved å se på bestemoren sin. «Jeg husker roen og kreativiteten hennes veldig godt», forteller Sara-Marie. Sying er «noe som kommer innenfra ...», formet etter å ha observert bestemoren gjennom mange år. «
Sara-Marie, syersken
Klær gjennom generasjoner
En fullstendig kalaallisuut består av flere deler: timmiaqen, som bæres under en dekorert anorakk, sammen med korte bukser av selskinn kjent som seeqqerngit, kamik-støvler og nuilarmiut, en krage med perler.
Hvert plagg forteller en historie: om hvem som laget det, hvem som bar det og anledninger det har vært vitne til. «Vi legger stor vekt på å bruke kalaallisuut... både ved glade og triste anledninger.» Bryllup, begravelser, når et barn begynner på skolen – de samme plaggene følger oss gjennom livets milepæler.
Å skape fellesskap gjennom håndverk
Sara-Marie husker en gang da en liten jente skulle begynne på skolen uten en nuilarmiut, et perlekrage som kan inneholde rundt 20 000 små perler og ta opptil 64 timer å lage. Med svært lite tid til overs samlet familiemedlemmene inn materialer og jobbet sammen gjennom hele natten for å sikre at antrekket var klart til morgenen.
«Hvis noen trenger hjelp, stiller vi raskt opp for hverandre, for til syvende og sist er vi ett fellesskap. »
I Grønland finnes det et ord for denne typen felles ansvar: ataatsimoorneq. I sin kjerne betyr det «samhold» eller «enhet». Sara-Marie beskriver ataatsimoorneq som en måte den grønlandske kulturen bevares på gjennom de tradisjonene som har formet den: som jakt, dans, historiefortelling og, for hennes del, sying.
«Før i tiden levde folk i fellesskap. Hvis de var på jakt, ble maten delt mellom alle. Ataatsimoorneq er veldig viktig for meg, for når alt kommer til alt, er vi ett fellesskap.»
I Sara-Maries verksted får denne ideen en praktisk form. En søm blir forsterket, en perle erstattet, et plagg settes tilbake i omløp. Gjennom vedlikehold forblir kjolen en del av hverdagen, i stedet for et symbol som er tatt ut av bruk. «Jo mer jeg forstår det, jo mer lærer jeg om gamle grønlandske levemåter,» sier hun. «Jeg er stolt over å kunne gjøre dette.»
Identitetens struktur
I arbeidet til mennesker som Sara-Marie blir verdiene som har vært og fortsatt er bærebjelken i de grønlandske samfunnene, tydelige. Gjennom tradisjonelle syteknikker blir hvert plagg en metafor for hvordan fortid og nåtid flettes sammen, og knytter mennesker til tradisjonene og til hverandre. Det minner oss om at hvem vi er, er uatskillelig fra måten vi samles på, tar vare på hverandre og viderefører arven vår. «Kalaallisuut er svært meningsfullt for oss som mennesker, i vår identitet som mennesker. Det lever allerede i oss, i våre hjerter, og det er derfor det betyr så mye.»
