På patrulje
Bjarki Kaldalóns Friis har latt seg inspirere av å se miljøet endre seg i mange år, og det er et fenomen han liker å snakke med andre om. Men se opp for isbjørn!
JOHN BURFITT
Bjarki Kaldalóns Friis har latt seg inspirere av å se miljøet endre seg i mange år, og det er et fenomen han liker å snakke med andre om. Men se opp for isbjørn!
De siste månedene har Bjarki Friis vært bergtatt av utsikten fra stuevinduet sitt hjemme i Reykjavik på Island.
Bare 30 kilometer sørvest for hjemmet til Bjarki, har Fagradalsfjall-vulkanen hatt utbrudd og spydd ut rødglødende lava siden mars 2021. Gløden fra de konstante utbruddene har lyst opp himmelen over Reykjavík, og i forkant av utbruddet ble byen med 130 000 innbyggere utsatt for en rekke jordskjelv.
Men den anerkjente geologen og medlemmet av Hurtigruten Expeditions-teamet har latt seg fascinere i flere år av å ha direkte utsikt til denne voldsomme naturkraften som endrer miljøet i denne delen av verden.
«Dette året har vært ganske sprøtt med tanke på alt som har skjedd, og jeg har fulgt nøye med for å se hvordan ting endrer seg», sier Bjarki. «Noe som er veldig interessant, er at utbruddene ser ut til å øke, og det betyr vanligvis at endringer er på gang. Vi følger alle nøye med hver dag.»
47 år gamle Bjarki, som er født i Danmark og oppvokst i Norge med islandsk mor og dansk far, har fordelt tiden sin mellom Danmark, Norge, Grønland og øygruppen Svalbard, men nå bor han på Island.
Han har holdt et godt trent og beskyttende øye på denne arktiske delen av verden i løpet av de fem årene han har tilbragt i den danske hæren og marinen, inkludert tre år i hundesledepatruljen Sirius-patruljen. Da han var på patruljer, bevoktet han de mest isolerte områdene på Grønland i flere måneder om gangen. Og vanligvis var de 14 hundene og én kollega eneste selskap i månedsvis.
Siden 2009 har han vist frem de slående landskapene i regionen som et av ekspedisjonsmedlemmene hos HX Hurtigruten Expeditions. Han har også gitt forelesninger om hvordan miljøet utvikler seg og ledet fotturer med stopp langs veien. Guidingen hans har også ført ham til den andre siden av jorden – der han har ledet turer i Antarktis.
«Jeg har bare alltid elsket å ha den tilknytningen til naturen og opplevelsen av å være der», sier han. «Når du er der oppe i det vakre landskapet som strekker seg fra små åser til enorme fjellkjeder med høye alpinområder, virker alt dramaet i resten av verden så veldig langt unna, og det virker ikke så betydningsfullt lenger.
«Den følelsen jeg alltid har hatt i disse områdene, er det jeg prøver å dele med andre mennesker når jeg guider en gruppe. Jeg vil at de skal ha like mye glede av det som jeg alltid har hatt, men også forstå hva det er de ser og opplever så de kan forstå hvorfor disse landområdene er så spesielle.»
Bjarki venter for øyeblikket på at Covid-19-restriksjonene skal oppheves, slik at han kan ønske gjester velkommen til Hurtigruten Expeditions, og vise frem og utforske yndlingsstedene sine igjen.
Men slik landskapet endrer seg i regionen på grunn av klimaendringene, påpeker han at det gjelder å skynde seg. Regionen har gjennomgått store endringer det siste tiåret, med blant annet smelting av permafrosten, lavere nivåer av snø og en dramatisk reduksjon av havisen.
«Folk bør komme på besøk så snart de kan, for å se disse endringene og forstå hva som foregår», sier han. «Nord-øst på Grønland er det mye mer markant, og cruiseskipene våre kan nå gå inn i fjorder som ikke var tilgjengelige for 15 år siden. Alt er selvfølgelig fortsatt vakkert, men det er bare veldig annerledes.»
Han bemerker at bevisstheten rundt klimaendringene har økt de senere årene blant de besøkende på ekspedisjonene. «Det er interessant å se hvor mye mer informerte folk er om hva alt dette betyr for regionen vår», legger han til.
For øyeblikket holder Bjarki seg hjemme i Reykjavík, hvor han tilbringer tid med kona Anna og den tre år gamle datteren Katla. «Hun er oppkalt etter en av de mest voldsomme vulkanene på Island, og av og til lever hun opp til det navnet», sier han og ler.
Mens Hurtigruten Expeditions-turene har blitt satt på vent på grunn av pandemien, har han holdt seg opptatt med jobben som spesialist på naturfarer ved Islands meteorologiske institutt.
«Jeg jobber med alt som er en fare for naturen, som er grunnen til at jeg har vært så opptatt av jordskjelvene og vulkanutbruddene som foregår», forklarer han. Han har tidligere vært ansatt som utforskende geolog hos Store Norske – en kullgruvebedrift på Svalbard.
En ting han er sikker på at aldri kommer til å endre seg når han guider fotturer på Grønland og Svalbard, er adrenalinrushet han får når han møter isbjørn.
«Målet vårt er alltid å unngå å møte isbjørn når vi er på land, men det handler om å vite hvordan man kan takle det», sier han og ler. «Du samler gruppen og beveger deg vekk fra bjørnen, men hvis den begynner å nærme seg, skremmer du den med en signalpistol så den trekker seg tilbake. Det har aldri vært et problem, men det er noe deltakerne i gruppen alltid vil snakke om etterpå.»
Selv om Bjarki har møtt en god del isbjørner i sin tid og hevder at det ikke er en stor greie, er slanger på den annen side noe helt annet.
«Jeg har lyst til å besøke Australia på et tidspunkt, men jeg vet ikke helt hvordan jeg kommer til å takle alle slangene», sier han. «Slanger er små, og det liker jeg ikke. Isbjørner er store og jeg vet hvordan de skal håndteres. Gi meg heller en isbjørn!»