HX og Heriot-Watt University: Å forstå hvaler i et hav i endring
Arktis endres raskere enn nesten noe annet sted på jorden. Etter hvert som havisen trekker seg tilbake og skipsrutene åpnes, blir farvannene som hvalene har støttet på i årtusener, travlere og farligere.
Narhvaler, hvithvaler og bowheadhvaler finnes ingen andre steder på jorden. De har utviklet seg for en verden av is og stillhet, en verden som raskt forsvinner. Å beskytte dem innebærer å forstå hvor de ferdes, hvordan de opptrer, og hvordan de reagerer på den økende menneskelige tilstedeværelsen i farvannene deres.
Siden 2024 har HX samarbeidet med Associate Professor Dr. Lauren McWhinnie og Whales and Arctic VEssels (WAVE)-teamet ved Heriot-Watt University for å forstå hva det betyr for hvalen i polarområdene. Det som begynte som skipsbaserte undersøkelser i avsidesliggende arktiske farvann, har utviklet seg til et langsiktig samarbeid som kombinerer vitenskap, teknologi, utdanning og muligheter til å bringe gjestene nærmere forskningen som skjer rundt dem.
«Hydrofonene registrerer kontinuerlig. De kan imidlertid bare fortelle oss om det er hval til stede hvis hvalen lager lyd. Å ha citizen-observasjoner som utfyller hydrofondataene våre, gir oss dermed et bedre samlet bilde av hvor ofte hvalen bruker dette området.»
— Dr. Lauren McWhinnie, Heriot-Watt University
WAVE: Hvaler og arktiske skip
Under ledelse av Dr. Lauren McWhinnie benytter WAVE-prosjektet HX' ekspedisjonsfartøy som plattformer for hvalforskning over hele Arktis. Forskerne registrerer hvilke arter som observeres, hvor og når, deres atferd og interaksjoner med fartøy, noe som bidrar til å forbedre forståelsen av hvordan hvalen bruker habitatene sine, og eventuell overlapp med økende skipsfart.
Etter et innledende pilotprosjekt i 2024 ble WAVE betydelig utvidet i 2025 med undersøkelser rundt Svalbard, gjennom Nordvestpassasjen, og mellom Island og Øst-Grønland. Forskerne registrerte 11 hvalarter, inkludert alle tre arktiske endemiske artene: narhval, hvithval og bowheadhval.
«Når vi jobber med å bevare hval, er vi så ofte i defensiv posisjon og reagerer på et problem som allerede har dokumentert virkning. Det som er utrolig spennende med denne forskningen, er at vi er mer proaktive, forsøker å sørge for at en påvirkning ikke oppstår i utgangspunktet, og lærer av de erfaringene vi har sett gjøre seg gjeldende andre steder.» — Dr. Lauren McWhinnie, Heriot-Watt University
Å se hvaler annerledes: fra observasjon til deteksjon
I 2026 tok partnerskapet et nytt skritt fremover med installasjonen av et intelligent visuelt deteksjonssystem (SVDS) om bord på MS Fram. Ved å kombinere termisk bildebehandling og høyoppløselig video skanner systemet kontinuerlig farvannet foran fartøyet, og tester evnen sin til å oppdage hval — inkludert de varme luftstrømmene som oppstår når de kommer opp til overflaten for å puste — samtidig som det samler inn bilder som kan bidra til å trene fremtidig AI-assistert deteksjonsprogramvare.
Systemet har fortsatt vært om bord mens Fram starter sin antarktiske sesong for 2026–2027, noe som skaper en unik mulighet til å evaluere ytelsen i begge polarregionene.
En langsiktig visjon for bevaring av polhval
Sammen bygger HX og Heriot-Watt University en plattform for vitenskapelig oppdagelse, teknologisk innovasjon og allmennengasjement i polarområdene. Ved å kombinere ekspedisjonsskip, forskere, ny teknologi og deltakelse fra gjestene, bidrar partnerskapet til å øke forståelsen av hvaløkologi og samtidig utforske nye måter å operere mer ansvarlig rundt marinliv.


