Krill er kongen
Ved å samarbeide med og hjelpe forskere, bidrar Hurtigruten Expeditions til å studere hvordan en bitte liten skapning i Antarktis styrer hele showet.
SHANEY HUDSON
Forskere i Antarktis står overfor mange krevende utfordringer. Klimaendringer. Global oppvarming. Mikroplast. Men noen av forskerne som jobber på det sørligste kontinentet står midt i en annen type vitenskapelig problemstilling: hvordan feste et kamera til en pingvin?
«Vi bruker svært avansert materiell for å feste kameraene», sier Elling Johannessen, en marinbiolog fra Universitetet i Tromsø. «Vi bruker tape og superlim.»
Pingvinselfier høres kanskje morsomt ut, men det å feste kameraer på disse sjøfuglene på en human måte er bare én metode som brukes i en flerårig studie som støttes av Hurtigruten Expeditions. Selv om det er pingvinene som leverer filmsekvensene, handler den faktiske studien om byttet deres: krill.
Bitte liten, men mektig
Det bitte lille skalldyret som heter krill er en kritisk viktig del av næringskjeden i Antarktis, og hovednæringskilden for mange rovdyr, fra pingvin til hval, og i stadig større grad også mennesket. For forskere som Johannessen, bidrar målinger av distribusjon og antall av krill til å forstå tilstanden til hele miljøet.
Havisen er helt essensiell for livssyklusen til krill, og den raskere issmeltingen i de skjøre polarregionene kan få en betydelig innvirkning på trekkdyr som er avhengige av krill som matkilde.
«Når forskere studerer hovednæringskilden til hele økosystemet får de verdifull innsikt i den naturlige variasjonen og effekten av klimaendringene», sier Johannessen, som tilbrakte seks uker om bord på MS Fram, et av Hurtigrutens ekspedisjonsskip i isklasse, mens han forsket på marine pattedyr.
«Skipene våre er den beste plattformen og muligheten for forskere til ikke bare å komme seg til disse områdene, men også å kunne gjøre forskningen sin på skipet», legger Hurtigrutens sjefsforsker, Dr Verena Meraldi til.
«Skipene våre er den beste plattformen og muligheten for forskere til ikke bare å komme seg til disse områdene, men også å kunne gjøre forskningen på skipet.»
– Dr. Verena Meraldi
Flytende støttesystemer
Forholdet mellom forskere og cruiserederier som opererer i polarregionene har blitt styrket gjennom årenes løp, med mange skip i isklasse som hjelper til på flere måter, fra transport og logistikk til data samlet inn av gjester som deltar i vitenskapsprogrammer.
«Å jobbe med Hurtigruten Expeditions har gitt oss en unik mulighet til å studere deler av det antarktiske økosystemet på en liten tidsmessig skala», fortsetter Johannessen. «Så på en måned-til-måned-basis, i motsetning til årlig basis, får vi svært verdifull informasjon som vi trenger for å forstå dynamikken til systemet.»
Selskapets første prosjekt innebar å hjelpe forskere med å overvåke ringpingvinbestander på Deception Island. Øya er en del av Sør-Shetlandøyene, og et av Antarktis’ mest fascinerende landingssteder, der skipet seiler inn i en nedsunket kaldera i en aktiv vulkan, og det også finnes en forlatt hvalfangststasjon og en pingvinkoloni.
«Pingvinene lette etter mat i to til tre sammenhengende dager, og de dro ut mellom 80 og 90 kilometer fra kolonien», sier dr. Meraldi. «Men dette endret seg når de ruget. Da lette de etter mat i mindre enn 24 timer, og dekket kun et område på maksimalt 30 kilometer fra kolonien.
Dette beviste at det er en betydelig forskjell på hvordan de leter etter mat under rugingen, når de kun må sitte på eggene, sammenlignet med når eggene er klekket og ungene trenger å bli tatt vare på.»
Observer observatørene
Forskerne bruker skipet som et verdifullt verktøy for logistisk støtte, og fordelen for Hurtigruten Expeditions’ gjester er at de kan få en bedre forståelse og muligheten til å se hvordan forskerne jobber – prosessene, teknologien og utfordringene, i tillegg til resultatene av forskningen – i sanntid.
Gjestene om bord på skipet som returnerte forskere tilbake til Ushuaia var de første som ble presentert funnene fra pingvinforskningen, i et av foredragene i Hurtigruten Expeditions’ historie med størst deltakelse.
«Det var veldig spennende, både for gjester og personale, å være de første i verden som fikk høre resultatene», sier dr. Meraldi.
Neste sesong studerte forskerne krill ved hjelp av hydroakustiske undersøkelser fra skipene. Denne metoden kalkulerer spredt tilbakekasting av biomassen av krill i området. Det langsiktige samarbeidet mellom forskere og Hurtigruten Expeditions om sommeren i Antarktis styrker dataenes validitet.
«Hvis vi gjør dette én gang får vi vite hvor stor krillbestanden er», sier Johannessen. «Men det som er viktig er å overvåke endringer, og det gjøres ved å utføre disse undersøkelsene over tid.»
Forskning er viktig
Implikasjonene av den innsamlede dataen er betydelig, siden de presenteres for Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources, som foretar anbefalinger rundt forvaltningen av fiske i Antarktis.
«Et potensielt problem er en overlapping mellom fiskeområder og foringsområder for krill-avhengige rovdyr i viktige perioder av livssyklusen deres», sier Johannessen. «For eksempel rett etter at pingviner eller sel har fått ungene sine.»
Selv om krill er et lite bytte, fremhever Dr Meraldi at det er en viktig indikator på tilstanden i Antarktis. Enhver endring i det sårbare polarmiljøet kan få en stor innvirkning.
«Hvis du endrer et bitte lite element i en verden som er i balanse», sier hun, «kommer det til å påvirke alle de andre elementene som er knyttet til dette bitte lille.»