Dobbeltsyn
Når det kommer til polekspedisjoner, er Fram et av de mest berømte navnene i Norge.
CARRIE HUTCHINSON
Den opprinnelige Fram
Det er ett problem alle som vil utforske polområdene, står overfor: Havet kan fryse rundt skipet og knuse det. På slutten av 1800-tallet innså den norske oppdageren Fridtjof Nansen at hvis han skulle lede en ekspedisjon til polarhavene, måtte han finne opp et design som kunne tåle et slikt trykk fra omgivelsene.
Han fant ut at han ville bygge et skip med et annet skrog – ett som, i tilfelle det ble frosset fast i isen, ble presset opp i stedet for ned. Det måtte også være stabilt i denne opphøyde stillingen helt til isflakene hadde ført det ut i varmere vann.
Nansen lyttet til råd fra mange andre sjømenn og jobbet hardt for å sette planen ut i livet. Han hadde klokkertro på at det norske flagget var det første som kom til å bli plantet på Nordpolen.
Sammen med skipsbygger Colin Archer planla og designet han Fram.
Den første reisen
Nansen og Fram forlot Norge 24. juni 1893. En måned senere forlot den norske farvann for å bli testet på ferden mot Nysibirøyene. Fram frosset i isen. Heldigvis fikk Nansen igjen for all planleggingen, og fartøyet overlevde drivende på Polhavet, noen ganger nordover, andre ganger sørover med strømmene.
Rundt juletider passerte de den 79. breddegrad, men Nansen hadde beregnet at det kunne ta inntil sju år og nå polpunktet og syntes det gikk for sakte. Etter nye seks måneder nådde de endelig 87º34’ N, men det ble stadig mer tydelig for oppdageren at de kanskje aldri kom til å komme langt nok nord til å nå den endelige destinasjonen.
Nansen bestemte seg for å gi kaptein Otto Sverdrup kontroll over Fram og forsøke å nå Nordpolen med hundeslede sammen med en annen mann, Hjalmar Johansen, og hundene. Forholdene var svært krevende. Temperaturen sank ofte under 40 kuldegrader, og de slet seg videre med uregjerlige hunder i økter som kunne vare i 20 timer.
Til slutt bestemte Nansen og Johansen seg for å snu. De hadde vært lengre nord enn noen andre.
«Jeg skulle ønske vi kunne ha fortsatt», skrev Johansen i dagboken. «Vi finner trøst i å vite at vi gjorde det vi kunne og at vi har løftet litt på sløret foran denne delen av kloden.»
Det tok dem nesten et helt år – de overvintret i en hytte og overlevde isbjørnangrep – å komme tilbake til Norge. De kom hjem i august 1896, og fem dager senere la Fram, som hadde sittet fast i isen i nesten tre år, til kai i havnen.
Nansen ble verdensberømt, og Fram skulle dra på to ekspedisjoner til: en til det kanadiske polarkipelet, og den andre til Antarktis med Roald Amundsen, hvor skipet ankret opp i Framheim i Hvalbukta mens oppdagerne dro videre på slede.
Frammuseet
Da Fram kom tilbake til Norge fra Antarktis i 1914, var hun i dårlig forfatning. Heldigvis mente mange nordmenn at dette historiske skipet burde bevares, og i 1925 ble Otto Sverdrup formann for Framkomiteen.
Hun ble fullstendig restaurert til sin fordums prakt og tauet til Trondheim for å stilles ut på en utstilling. Deretter gikk turen videre til Oslo for at folk skulle kunne beundre henne. Så ble Fram pakket inn i bølgeblikk og forlatt.
Sverdrup, som døde i 1930, hadde alltid hatt som hensikt at skipet han elsket, skulle settes på land og bevares. Det tok ytterligere seks år til og donasjoner fra hele verden, men 20. mai 1936 ble Fram-huset åpnet av Norges konge, Haakon VII.
I dag kan besøkende til Frammuséet besøke Fram og utforske kabinene, salongene, lasterommet og motorrommet. Du har også muligheten til å se andre bevarte skip og finne ut mer om de legendariske ekspedisjonene til de norske oppdagerne.
MS Fram
Det bør ikke komme som noen overraskelse at teamet på Hurtigruten Expeditions valgte å oppkalle et av skipene sine etter det mest berømte ekspedisjonsskipet av sin tid. Akkurat som originalen er MS Fram bygget for ekspedisjoner til polområdene.
MS Fram ble bygget i 2007 og fullstendig renovert i 2020 og er gjestenes basecamp på ekspedisjonen. Med 125 komfortable lugarer, deriblant suiter oppkalt etter norske polarhelter, og en passasjerkapasitet på 318 (200 på reiser til Antarktis) er dette et av de mindre skipene våre.
Om bord har vi alt som trengs for en avslappende opplevelse, deriblant to restauranter og en bar, treningsstudio, badstue, boblebad, butikk og Hurtigruten Expeditions’ velkjente vitenskapssenter. Vi byr selvfølgelig også på romslige dekk, inkludert tilgang til baugen av skipet, hvor man kan se på dyrelivet.
