De første skrittene
Første landing i Antarktis er noe virkelig spesielt. Uansett hvor mye du har lest og undersøkt på forhånd, er det lite som kan forberede deg på det utrolige øyeblikket når du faktisk setter fot på dette mystiske kontinentet.
DAN AVILA
Det sies at verdien av en opplevelse er direkte knyttet til intensiteten av den. De store øyeblikkene som gjør dypt inntrykk på oss blir til minner vi husker i årene som kommer.
Å gå i land på Antarktis, et av de siste virkelig isolerte villmarksområdene, er et slikt stort øyeblikk, der forberedelsene, oppbyggingen og tilfredsstillelsen av å endelig komme fram bare gjør belønningen enda bedre.
Det finnes ingen ekspedisjonsdestinasjoner som Antarktis. Det unike og ekstreme ved Antarktis gjør dette til en spennende oppdagelsesreise, og reisen hit er hverken rask eller enkel. Vi forlater Ushuaia og den relativt beskyttede Beaglekanalen i Sør-Amerikas Tierra del Fuego, med det spesialbygde, hybriddrevne skipet vårt, MS Roald Amundsen, og setter kursen mot det sagnomsuste farvannet i Drakestredet. Under overfarten begynner forberedelsene til reisens høydepunkt.
Beskytt paradiset
Det første steget for å bevare dette skjøre miljøet er å sikre at ingen fremmedelementer introduseres i Antarktis. Etter ombordstigning, må alle gjester møte opp på rengjøringsstasjoner for å nøye støvsuge og sjekke klær for å sikre at ingen frø transporteres under en landing. På samme måte må kameravesker og ryggsekker rengjøres og sjekkes. I tillegg til det synlige, sikrer vi også mikrobiell beskyttelse hos alle på sjøreisen, med vanntette ekspedisjonsstøvler som steriliseres rett før hver landing.
Hurtigruten Expeditions er medlem av International Association of Antarctic Tour Operators (IAATO), en organisasjon som har utformet en rekke protokoller for å beskytte dyrelivet i Antarktis, og som også gir oppdagelsesreisende fantastiske muligheter til å utforske. Det er for eksempel en begrensning på antallet gjester som er tillatt på hver landing, og dette gjør også opplevelsen enda bedre. For å håndtere prosessen blir hver passasjer plassert i en bestemt båtgruppe for hele ekspedisjonen.
Stepping out
Venturing onto the deck reveals we are leaving the world as we know it. The refreshing bite of cold air and the arrival of our Antarctic escorts, including spectacular wandering albatross and agile Antarctic petrel, signal it won’t be long before we spot our next milestone – the ice.
The sight of the first tabular iceberg ratchets up anticipation and excitement levels. The captain makes a pass by the towering structure that’s like a floating mountain. It reaches heights of more than 80 meters above the ocean’s surface, and has its own ecosystem, including a penguin colony and flocks of marauding birds. We’re getting close.
Den evige summingen fra de elektriske motorene slås av. Spenningen bygger seg opp når skipet stopper, og bruker det dynamiske posisjonssystemet til å holde seg på samme sted uten bruk av anker. Prosessene er forstått og protokollene for landinger klare, og når ekspedisjonsteamet drar av gårde for å inspisere og forberede landingsstedet øker forventningene. En kunngjøring kommer over høyttaleranlegget: «Vandrealbatross-gruppen bes komme til ekspedisjonsplattformen for landing om ti minutter.»
Endelig er det vår tur, og tempoet øker. Vi tar med kameraer og yttertøy før vi går ned på dekk, samtidig som vi prøver å få et glimt av forholdene utenfor. Gruppen vår beveger seg inn i den svarte boksen. Dette vindusløse, forseglede rommet gir oss følelsen av å være med på et elitemilitæroppdrag, og alle de spente smilene bekrefter at forventningene gjelder for oss alle.
Klar, ferdig, gå!
Plutselig åpner dørene seg. Vi beveger oss målrettet fremover, og prøver å bearbeide alle sanseinntrykkene mens det skarpe sollyset og polarluften presser seg inn og lyden av skrikende sjøfugler akkompagnerer påhengsmotorene på de oppblåsbare båtene som skal ta oss med ut på vannet.
Med raske og innøvde sikkerhetsgrep går vi om bord i den spesialbygde båten, og setter av gårde. Bare noen centimetre over det antarktiske farvannet tar vi siste etappe mot land. Bevisstheten over situasjonen vi befinner oss i blir enda sterkere når vi går fra å observere miljøet til å faktisk stå midt i det.
På vei mot en naturlig havn ser vi en leopardsel som nyter livet. Den forholder seg helt i ro, og nekter å speile spenningen blant oss som seiler forbi.
Så kan vi endelig sette fot på antarktisk jord, eller rettere sagt stein. Jeg kan ikke annet enn anta at dette er følelsen oppdagere av nye verdener kjenner på. Etter den lange planleggingen og reisen for å oppleve det ekstraordinære, kjennes det som om vi bryter en grense.
Jeg kan ikke annet enn anta at dette er følelsen oppdagere av nye verdener kjenner på
Følelsen av ærefrykt og takknemlighet er overveldende. Detaljene på de bitte små iskrystallene og steinene som har blitt polert av de tøffe forholdene, er like fascinerende som fjelltoppene som ruver over isbreer i nesten uvirkelige blå- og grønntoner.
I løpet av ekspedisjonen til Antarktis er det flere landinger, og hver og én av dem byr på ekstraordinært landskap, dyreliv og miljø. Spenningen avtar aldri, fordi vi vet at Antarktis leverer over all forventning hver gang.
Mens vi står på en bakketopp som bades i sollyset som reflekteres fra alle overflatene, med en koloni av ringpingviner bare noen meter unna, spør jeg et medlem av Hurtigruten Expeditions-teamet hvorfor antarktiske landinger er så viktige.
«Vi mennesker ønsker bare å ta vare på tingene vi elsker og verdsetter», sier han med et smil. «Gå og oppdag!»