Dyr i Nordvestpassasjen

Isbjørnene er ekstremt gode jegere, og er eksperter på å fange sel og til og med hval noen ganger. De er svært tålmodige og intelligente. De er også gode svømmere, og kan svømme flere hundre kilometer i åpent hav. 

Det er isbjørn i hele Nordvestpassasjen , og den beste tiden å se den på, er vanligvis om høsten, når den trekker mot kysten og venter på at havisen skal sette seg. Det er verdens største rovdyr på land, og hannen kan veie opptil 700 kilo og bli over tre meter lang.

Det er få dyr som er så unike og mystiske som narhvalen. Disse hvalene har opptil tre meter lange «enhjørningshorn», og man vet ikke sikkert hva som er dets funksjon. Om vinteren spiser de hovedsakelig blekksprut og flatfisk på opptil 1500 meters dybde under den tykke pakkisen. Om sommeren beveger de seg nærmere kysten, og da er det lettere å se dem. De beveger seg vanligvis i grupper fra fire til 20 dyr.

Disse nysgjerrige og lekne skapningene kalles noen ganger «havets kanarifugl», på grunn av de høye pipene, skrikene, klukkingen og plystringen. Hvithvalen er hvit, og er det eneste marine pattedyret i denne fargen. Den tiltrekker seg mange større rovdyr, og på steder der du kan se denne hvalarten er det også sannsynlighet for å se isbjørn og spekkhogger, da de trekkes mot flokkene.

Dette er historiske dyr fra det fjerne nord, som stammer fra pleistocentiden, og er unikt egnet for beiting i tundraregionene i Høyarktis. Dyrene migrerte til regionen for rundt 150 000 år siden, sammen med den nå utdødde mammuten. Disse store langhårete dyrene har karakteristiske krumme horn, og utstråler en stille styrke og besluttsomhet.

Mennesket har vært avhengig av karibureinen for mat, klær og ly siden steinalderen. Når sommeren nærmer seg, trekker karibuflokkene nordover i en av verdens største stordyrmigrasjoner. De kan reise mer enn 950 km langs opptråkkede årlige ruter. På slutten av reisen tilbringer de sommeren med å beite gress og planter på den frodige tundraen.

Dette enorme marine pattedyret er kjent for sin klossete og noen ganger irritable natur, og den utmerker seg på grunn av de enorme hoggtennene. Hvalrossen tilbringer mesteparten av tiden sin på havisen, der den kan jakte på favorittmaten sin, muslinger. I havet er hvalrossene grasiøse og sterke svømmere, men på isen og på land kan de virke ganske klønete.

Selene er et viktig symbol på kulturarven til de som bor ved Nordvestpassasjen. Området har en bestand på over to millioner ringsel, og de er en svært viktig del av inuittlivet – spesielt i den tradisjonelle dietten og til klær.

Seler har vært en hovedkilde til mat, og selskinn har vært en essensiell del av klær og støvler, i tillegg til å være den primære inntektskilden for mange familier.

Denne arktiske hvalen er en massiv, mørkfarget bardehval som kan bli hele 20 meter lang og veie opptil 136 tonn, på andreplass etter blåhvalen i kroppsmasse. Den er også et av pattedyrene i verden som lever lengst (150–200 år).

Regionen har over 100 fuglearter, og nesten alle er trekkfugler. Det er kun ravnen, snøuglen og fjellrypen som tilbringer vinteren her. Andre fuglearter her er dvergsvane, vandrefalk, hvithodehavørn, alke, spurv, trane, ender, finker, gjess, måke, rovmåke, lerke, lom, erle, brokkfugl, snipe, terne og mange andre arktiske arter.