1896:

Den første ekspedisjonsreisen

Det hele startet i 1896. Ombord på dampskipet DS Lofoten satte vi kursen mot et mål som få våget å prøve seg på – å seile fra Hammerfest til Svalbard på en tid da det arktiske nord knapt var kartlagt, og landskapene der fremdeles var et mysterium for de fleste.

Gjestene gikk i land på isfeltene på Bjørnøya, studerte dyrelivet i sin rå, uberørte form og satte foten der få før dem hadde vært.

Disse tidlige ekspedisjonene la grunnlaget for det HX står for i dag: utholdenhet, aktiv utforskning og ansvarlig eventyrlyst forankret i ekte opplevelser.

130 år senere seiler vi fortsatt i polarhavene, og lar moderne oppdagelsesreisende oppleve de samme dramatiske fjelltoppene og de samme ruvende isbreene som også fascinerte de første som var modige nok til å dra dit.

1893–1896:

Nansens ånd

Ekspedisjonshistorien vår har røtter i en av Norges største polarforskere: Fridtjof Nansen.

Nansen fulgte ikke opptråkkede stier. Under den dristige Fram-ekspedisjonen lot han skipet fryse fast i den arktiske isen, med tillit til at strømmen ville føre ham nærmere Nordpolen. De tre neste årene var de innestengt i isen, i kamp mot naturkreftene, før han til slutt kunne gå på ski lenger nord enn noen noensinne hadde vært – 86°14′N.

Den urokkelige, vitenskapelige og fleksible tankegangen lever videre i HX i dag.

To av skipene våre hedrer arven hans: MS Fram og MS Fridtjof Nansen – en stadig påminnelse om at ekte oppdagelsesreiser ikke følger en fastsatt rute Det er ekte og vilt, og alltid på naturens premisser.

1897:

Otto Sverdrups stø hånd

I 1897 gikk den legendariske norske oppdagelsesreisende Otto Sverdrup med på å være kaptein på det første skipet vårt, SS Lofoten. Sverdrup, som var kjent for sin rolige autoritet og evne til å navigere i islagte hav, fungerte som Fridtjof Nansens betrodde kaptein under ekspedisjonen 1893–1896.

Da Nansen forlot Fram for å forsøke seg på en ekspedisjon over land mot Nordpolen, var det Sverdrup som sto ved roret og sørget for mannskapets sikkerhet under de lange, harde årene de var innestengt i isen.

Sverdrup skulle senere lede «Fram» på sin egen ekspedisjon for å kartlegge store, ukjente områder i det kanadiske Arktis. Flere generasjoner senere seiler også vi i det arktiske Canada, og hver reise viderefører arven etter polfarere som Sverdrup, ved å være modige, utholdende og alltid klare til å dra enda lenger.

1903–1906:

I Amundsens fotspor

Et annet navn som for alltid er knyttet til etoset vårt: Roald Amundsen.

I 1903 startet Amundsen sin ferd gjennom den sagnomsuste Nordvestpassasjen om bord på trefartøyet Gjøa – en rute som utallige oppdagelsesreisende før ham hadde mislyktes i å ta seg gjennom. Men i motsetning til andre, lyttet han. Han lærte overlevelsesteknikker av urbefolkningen, lærte å håndtere hundespann og å tilpasse seg Arktis.

I 1906 skrev Amundsen seg inn i historien som den første som klarte å seile hele Nordvestpassasjen. Dette var en bragd så sjelden at det selv i dag er flere mennesker som har stått på toppen av Mount Everest enn som har gjennomført denne krysningen.

Nå seiler vi i de samme iskalde farvannene og gir moderne oppdagelsesreisende muligheten til å følge i kjølvannet av Amundsen, og på den måten skape sin egen historie i hjertet av den arktiske villmarken.

1911:

Kappløp mot Sydpolen

I 1911 hadde Amundsen satt seg som mål å nå Sydpolen.

Mens andre satset på rå styrke, satte han sin lit til dyktighet. Med hjelp av hundespann, ski og den inngående kunnskapen om overlevelse i polarområdene som han hadde tilegnet seg under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen, nådde han Sydpolen først og heiste det norske flagget lengst sør på kloden.

Det er den samme dristige ånden som i dag preger våre ekspedisjoner til Antarktis. Vi tar reisende med til steder langt bortenfor postkortlandskapene, inn i hjertet av Antarktis’ ruvende isbreer og iskledde landskap, og gir dem muligheten til å oppleve sjeldne dyrearter på nært hold.

1920–1990:

Oppdraget vårt blir dypere

Gjennom hele 1900-tallet fortsatte HX å utforske nye områder – og åpnet ruter over hele Arktis. På begynnelsen av 1950-tallet ble også klassedelingen avskaffet om bord, noe som gjorde oppdagelsesreisene mer tilgjengelige for alle.

Samarbeidet med forskere og naturvernere ble styrket, noe som la grunnlaget for flere tiår med klimaforskning og miljøforvaltning.

Ved slutten av århundret hadde HX etablert seg som en pioner i Arktis, med en medfødt utforskerånd og en stadig sterkere bevissthet om bærekraft som ledet oss.