En del av
Hurtigruten Group

Dyreliv på Galápagosøyene

Det fremtredende dyrelivet på Galápagos – fra gigantiske skilpadder til skjellete iguaner – er for det meste upåvirket av menneskelig tilstedeværelse. Dette gjør opplevelsen av å se dyr og ta bilder av dem enda mer spesiell.

Tar 4 min å lese


Galápagos Tortoise, Galápagos Islands, Ecuador

Et utstillingsvindu for evolusjonsbiologi

Disse avsidesliggende øyene ble dannet av en rekke vulkanutbrudd for flere millioner år siden, og det ble skapt nytt liv med dyr som drev over havet fra regnskogene i Mellom- og Sør-Amerika. Det er knapt noe annet sted i verden som kan konkurrere når det er snakk om unike opplevelser av dyreliv. Ikke bare finnes det mange innfødte arter her, men dyrene har også utviklet seg uten tilstedeværelsen av rovpattedyr og de er stort sett ikke redde for mennesker.

Det var naturforskeren Charles Darwin som satte disse paradisøyene på kartet. Det skjedde etter at han besøkte dem i 1835 og la merke til forskjellene mellom underarter på de forskjellige øyene. Dette førte til at han utviklet sin evolusjonsteori basert på naturlig utvalg, som er beskrevet i hans banebrytende bok «Om artenes opprinnelse». I dag blir Galápagos noen ganger referert til som et «friluftslaboratorium», som tiltrekker seg evolusjonsbiologer og andre som er interessert i ville dyr.

Ikoniske skapninger

Galápagosøygruppen er kjent for noen unike underarter, der kjempeskilpadden og iguanen kanskje er de to mest kjente. Øyene har forskjellige habitater, fra ørkenaktig og tørt med kaktuser, til frodig og grønt med et fuktigere mikroklima. Dette tvang dyrene til å endre seg til flere underarter for å tilpasse seg naturen på de forskjellige stedene.

Landiguanene har for eksempel utviklet seg til tre egne underarter. Disse inkluderer en havvariant som kan dypdykke og finne mat på havbunnen, mens den gulbrune Santa Fe-kamiguanen holder seg på land. Det finnes også ti varianter av utrydningstruede kjempeskilpadder. I tillegg til disse berømte artene er det mange flere som er innfødte, inkludert Galápagossjøløver og pelsseler. Disse dovne dyrene ligger ved kysten av flere øyer.

Tilpasset et liv under vann

Haviguaner har utviklet tilpasninger som gjør at de kan både svømme og beite på vegetasjon under vann, noe som gjør dem til det eneste reptilet i verden med denne evnen. For å gjøre dette slår hjertet deres saktere enn hjertet til slektningene deres på land og blodårene under huden trekker seg sammen. Snuten deres er forkortet, og de små, skarpe tennene har utviklet seg med tiden for å gjøre det lettere å spise alger fra steiner. Haviguanene har også forstørrede supraorbitale kjertler for å kunne trekke ut salt fra blodet, som de deretter tvangsnyser ut.

Et mangfoldig dyreliv både i luften og i havet

Mens vi seiler rundt i Galápagosøygruppen, er vi på utkikk etter de mange fugleartene som lever her. Fra galápagospingviner og den praktfulle galápagosalbatrossen – som bare hekker på Española – til rødhalsede fregattfugler og tre sulearter. Det er til og med mulig å se flamingoer på noen øyer.

Nebbet som ble inspirasjonen til en bok

Darwin la merke til at av de 18 artene av finker han fant på Galápagos, hadde hver av dem en egen type nebb. Han hadde en teori om at de alle stammet fra en vanlig fink fra Sør-Amerika, og han mente at nebbet deres hadde tilpasset seg slik at de kunne spise forskjellige typer frø på de forskjellige øyene. Det ble laget detaljtegninger og tatt nøyaktige mål. Det ble klart for Darwin at større nebb var for større frø og omvendt. Dette ble inspirasjonen til teorien hans om naturlig utvalg.

Et av de få innfødte rovdyrene på øyene er galápagoshauken, som jakter på mindre fugler og unge iguaner. Det er også rovdyr i havet, som for eksempel revehai, tunfisk og rokker som trives ikke langt utenfor kysten. Andre skapninger som lever i vannet, som den grønne havskilpadden på Galápagos, kan noen ganger sees når man snorkler. Hele 24 hvalarter er også registrert i Galápagos’ havreservat.

Blå føtter

Den mest karakteristiske egenskapen til sula nebouxii, på folkemunne kalt blåfotsulen, er – ja – blå føtter. Fargen skyldes karotenoidpigmentering forårsaket av inntak av fersk fisk. Disse pigmentene er et tegn på god helse, og da særlig fuglens immunologiske tilstand og generelle fruktbarhet. Den lyse blåfargen vitner altså om at fuglen er i fremragende form. Slik sett er den blå nyansen i sulens føtter et viktig trekk for seksuell seleksjon – og det er grunnen til at de vifter med svømmehudføttene i luften for å tiltrekke seg en make.

Et besøk til Galápagos byr på et utrolig mangfold av dyreliv, hvor mye av dyrelivet ikke er redd for mennesker. På grunn av dette gis det instrukser om hvordan man skal holde seg på trygg avstand, slik at vi unngår å gjøre noe som forstyrrer de unike skapningene og økosystemene på denne fantastiske øygruppen.

Andre historier

Penguins perched on the ice of Cuverville Island, Antarctica. Credit: Espen Mills / HX Hurtigruten Expeditions

Registrer deg for vårt nyhetsbrev

Bli den første til å høre om våre siste tilbud, spennende reiseruter og inspirerende artikler. 

Registrer deg her